Faktafeil og folkeforakt

Har skrevet litt mer grundig om det såkalte "LO-bråket" og horeropingen mot Trettebergstuen:

Marie Simonsen i Dagbladet skrev 30. januar en kommentar som utløste bråket om den såkalte hore-ropingen. Kommentaren handler om vikarbyårdirektivet og starter friskt: «HORE! HORE! HORE! De taktfaste ropene truet med å overdøve Annette Trettebergstuen (...)». Nå viser det seg at det ikke var taktfaste rop, men trolig noe få enkeltpersoner. Er en sleivete faktafeil så mye å henge seg opp i? Ja. Det var en faktafeil med politisk agenda, og det oser av folkeforakt.

 

Simonsens poeng i kommentaren var at LOs motstand mot vikarbyrådirektivet er irrasjonell, basert på frykt framfor fakta og har gått over alle støvleskaft. LO har «mistet hodet», som hun skriver. I så fall ville en gjeng mannfolk som skriker «hore» i takt være en god illustrasjon på det. Derfor var nok dette en litt for god åpning på teksten til at det var verdt og sjekke om historien er sann eller ikke. For det er den ikke.

 

Jeg var selv på demonstrasjonen. Jeg hørte ingen taktfast roping av annet enn «Veto! Veto!». Filmklippet fra situasjonen viser også tydelig at Marie Simonsen har feil. Dagbladets kommentator har, bevisst eller ubevisst, tatt fantasien til bruk for å få virkeligheten til å passe inn i historien hun vil fortelle.


Jeg tror likevel Anette Trettebergstuen når hun sier at hun ble kalt hore, i motsetning til LO-journalist Torgny Hasås, som stiller spørsmålstegn ved historien og mener Trettebergstuen spiller «sex-kortet». På den måten stiller han seg på linje med alle dem som opp gjennom historien har bagatellisert og tvilt på kvinners opplevelser av seksuell trakassering. Det er pinlig. Hennes opplevelse bør ikke betviles, saken er alvorlig og uakseptabel. Men derfra til Marie Simonsens fortelling om en fagbevegelse som bruker seksuell trakassering som våpen i politisk konflikt, er det himmelvidt.

Simonsen er en kommentator som ofte har advart mot å tillegge en hel gruppe handlinger gjort av enkeltpersoner. Men det gjelder kanskje bare for asylsøkere, ikke for fagorganiserte? Hvis ikke hun beklager denne grove generaliseringen, havner hun i dårlig selskap.

Overtrampet blir ikke mindre hvis man tenker på hvem beskyldningene rettes mot. For hvem var de, demonstrantene som fylte Eidsvolls plass 18. januar? Det var fagarbeidere og lokale tillitsvalgte i LO, som engasjerer seg for å bedre arbeidsforholdene for seg og kollegaene (og dessverre noen idioter som ropte hore i tillegg). De organiserer folk langt nede i arbeidslivets makthierarki, dem som selv er mest utsatt for trakassering og hets på jobb. Skal man først anklage folk som selv har kjent trakassering på kroppen for å hetse andre, burde man være nøye på at anklagen holder vann. 

 

At dette i det hele tatt fikk passere gjennom avisens redaksjon, er utrolig. Se for deg at en liknende historie hadde dukket opp, men med andre aktører: At Inga Marte Torkildsen ble pepet ut i debatt på NHOs årskonferanse, og idioter på første rad hadde ropt «SV-hore» til henne. Kunne Marie Simonsen i så fall fått seg til å skrive en kommentar om hvordan Torkildsen taktfast ble hetset av en full sal? Nei, og det er det to grunner til.

For det første har ikke Simonsen noen politisk agenda hvor en slik fortelling passer inn. For det andre ville hun sjekket ut historien om den kom fra NHOs årskonferanse, og funnet ut at det ikke stemte. Det ville vært umulig å forestille seg en gjeng norske næringslivstopper som roper «SV-hore» til en stortingspolitiker. Prøv selv. Det går ikke. Å forestille seg at en gjeng streikende arbeidere kan finne på noe liknende, var visst enklere.

Hvorfor det? Og hvorfor nå? I striden om vikarbyrådirektivet er det helt nødvendig for direktivtilhengerne å rakke ned på LOs troverdighet, siden de svekkes av å ha en meningsmotstander med stor troverdighet på arbeidslivsspørsmål og 870 000 medlemmer i ryggen. Da kunne ikke Simonsen dy seg når muligheten bød seg til å spille på fordommer om folk i arbeidsklær. Om organiserte arbeidere som en ubehøvla mobb som ikke kan kjempe politisk uten å gå over streken. Som ikke lytter til argumenter og analyserer fakta, men styres av frykt. De er ikke uenige, de har mista hodet. Og alle de er uenige med er horer. Det er her det begynner å lukte folkeforakt.


Folkeforakten er heldigvis kraftig svekket siden Marie Antoinettes tid, men kan fortsatt dukke opp mellom linjene når Marie Simonsen trenger det.

Innlegget ble opprinnelig sendt til Dagbladet på onsdag. Siden de ikke ville trykke det, og andre redaksjoner mente det hørte hjemme i Dagbladet, legger jeg det heller ut her i stedet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits