Svar til NHO

 

I går lovet jeg å svare NHO-bloggen. Det ble litt langt, men heng på:

 

Aller først vil jeg takke for oppmerksomheten, det hører med til sjeldenhetene at NHOs folk tar til motmæle mot et forslag fra Rød Ungdom. Tydelig at vi traff noe. Men hva var det vi traff? La meg svare på noen av utfordringene fra Baard Meidell Johannesen.

 

Først til sparket om at de ansatte bør velge ledelsen i RU og Rødt. Her misforstår Johannesen med vilje. Poenget er at det skal være demokratiske organer som velger ledelsen. Et landsmøte er det, her velger partiets medlemmer ledelsen. Generalforsamlingen i et aksjeselskap er ikke det, her er det eiermakt som utøves. Så spørs det hvem som burde overta aksjeeiernes rett til å velge ledelse. Det burde først og fremst være arbeiderne. Det er de som skaper verdiene, det er de som gjør jobben, og ikke minst er det deres hverdag det er snakk om. Derfor burde de være godt rustet for å velge sine egne sjefer.


Men har vi sagt at de ansatte er de eneste som burde ha makt over bedriften? Nei. Det er gode grunner til at selskaper ikke kan få gjøre nøyaktig som de ansatte ber sjefen om. Næringslivet påvirker samfunnet rundt, og derfor må samfunnet rundt få påvirke næringslivet. Arbeiderne i et oljeselskap kan ikke selv velge hvor de skal bore, og hvor sterke miljøkrav det skal stilles. Kino-teknikeren burde ikke være den eneste som bestemmer hvilke filmer som vises. Alt dette har Rød Ungdom selvfølgelig skjønt. Derfor er vi ikke mot all form for makt som ikke er direkte arbeidermakt. Vi er mot all makt som ikke er demokratisk fordelt.


Videre påstår NHO-bloggen at forslaget vil bety slutten på all privateid næringsvirksomhet. I så fall: Flott! Det er ingen hemmelighet at RU vil bytte ut dagens private eiendomsrett over arbeidsplasser med demokratisk styring. Det beskrives av NHO-bloggen som «en lunken holdning til privat næringsvirksomhet». Det kan vi tåle. Jeg mener det er hakket verre å ha en lunken holdning til demokrati.


Johannesens tredje påstand er at vi vil at staten skal eie og styre alt. Han siterer oss på at vi vil at "Kapital og produksjon(...) skal være underlagt folkestyre", og setter raskt et likhetstegn mellom folkestyre og stat. Mulig det er sånn Johannesen ser på det. Jeg mener folkestyre er ganske mye mer enn statens styring. Staten har riktignok fått sin makt delegert gjennom demokratiske valg, men den har en stor svakhet: Deltakelse. Statens styring ovenfra og ned passiviserer folk. Derfor burde et folkestyre være et samspill mellom representativt demokrati (stat og kommune) og deltakende demokrati (individenes frihet til å f eks å velge sjefen selv).

 

I et sånt system er det ikke noe problem at politikerne ikke har all makt over etater og institusjoner, slik NHOs blåblogger frykter. Jeg mener derimot at det er en styrke: At ansatte har makt nedenfra er en sunn motvekt til politikernes makt ovenfra, og en sikkerhetsventil mot overstyring og hodeløst byråkrati.

 

Så til slutt: Hva var det egentlig vi traff? Vi traff NHOs svake punkt: At de bare støtter demokratiet fram til det utfordrer privat eiendomsrett. Jeg forstår godt at det er ubehagelig å bli minnet på akkurat det.

8 kommentarer

Baard Meidell Johannesen

20.05.2011 kl.07:49

Takk for kommentarene til min blogg. Hyggelig at du fører deg beæret over oppmerksomheten - det er ikke alltid NHO oppfattes å ha beærende kraft, for å si det slik.

Jeg mener at ideen om å la de ansatte velge sine ledere er besnærende, men uhåndterbar og udemokratisk. Eierstyring må innebære eiers rett til å ansette ledere, hva enten eier er stat, kommune, generalforsamling i et AS eller et partilandsmøte.

Diskusjonen om vi skal ha et privateid næringsliv eller ikke, og om det er rettferdig at den som har satset pengene sine på å bygge opp en virksomhet også skal bestemme, er viktig, men litt på siden her. Og du sier jo selv at du vil ha ansattevalg av sjefer også i offentlige virksomheter, som jo springer ut av folkevalgte organer. Så langt har jeg faktisk bare oppfattet at du har skissert ett unntak for at de ansatte skal velge sine sjefer, og det er i Rødt og RU. Jeg skjønner godt, og er enig i,at dere vil ansette Partisekretæren ovenfra. Men det jeg ikke skjønner, er hvorfor det står i en særstilling i forhold til f.eks ansettelse av sjefen for Norges Bank, Riksrevisjonen eller Høyesterett. Eller skolesjefen i Oslo, som sikkert RU har oppfatninger om.

Til slutt litt om medarbeiderinnflytelse: Det har vi i aller høyeste grad i arbeidslivet gjennom det organiserete partssamarbeidet sentralt og lokalt. pluss lovbestemmelser. Dessuten ser vi at de ansatte mange steder er medeiere i bedriften. Særlig gjelder dette kunnskapsbedrifter. Da har de ansatte den styringsrett som eier som deres eierandel gir dem. Slikt medeierskap er bare positivt, og vil helt sikkert øke fremover, fordi kunnskap blir en stadig større del av virksomhetenes kapital. Jeg ser ikke bort fra at Marx dermed får rett til slutt, men på en helt annen måte enn han (og Rødt) hadde tenkt seg.

Vennlig hilsen Baard Meidell Johannesen, NHO

(kommentarer på min blogg http://blogg.nho.no/ er alltid velkomne)

Runa

20.05.2011 kl.11:11

Baard: Jeg skjønner ikke helt hvordan RU og Rødt er et unntak fra å velge sjefen demokratisk? Alle våre tillitsvalgte og ansatte velges i demokratiske organer. For eksempel velges sentralstyret og de faste stillingene (leder, økonomiansvarlig, generalsekretær og sist også nestleder) på landsmøtet, der alle lokallag er representert ved delegater. Vedtak om feks. valgkampsekretær, landsmøtesekretær og andre midlertidige stillinger taes i landsstyret, der alle fylker er representert ved en representant. Hvordan er dette udemokratisk?

Baard Meidell Johannesen

20.05.2011 kl.11:42

Jeg har bare tatt RU-lederen på ordet: "Å la folk velge sine egne sjefer, vil være en

utvidelse av demokratiet uten like" skriver han i Ny Tid. Men det finnes kanskje verken folk eller sjefer på Rødt/RU-kontorene?

lasse

20.05.2011 kl.14:19

Baard: Her går du ned en blindgate. Ansatte i et parti er partimedlemmer og har dermed kontroll over sjefen gjennom partidemokratiet. Dette er jo veldig enkelt å forstå. Kontra ansatte i bedrifter, hvor de ikke har noe de skulle ha sagt angående sjefen.

Magnus Solfeldt

20.05.2011 kl.19:17

Måten du mener at arbeiderne skal få være med å bestemme i bedriften vil si at de ansatte må ha en økonomi som lar de gjøre det, og det er det langt i fra alle som har, og det beviser bare at dere i NHO er for at pengemakta skal få rå! Man skal ikke trenge en økonomi som tillater at man kan kjøpe seg inn i demokratiet på arbeidsplassen. Det vil jo si, jo mere penger du har, så mere rett har du til å delta i demokratiet...

kapitalist-ole

22.05.2011 kl.02:40

Men på hvilken måte skal de ansatte få velge sin sjef? Skal man bare samle alle som jobber i bedriften i et stort konferanselokale, gi dem papir og blyant og be dem skrive ned et navn?
Er det rettferdig at deltidsarbeidere skal ha lik innflytelse med fulltidsarbeidere? At folk som har jobbet i bedriften i 35 år likestilles med nyansatte?
Jeg mener at sjefen bør være den som er mest egnet til jobben, ikke den som kommer best overens med de ansatte (forutsatt at han/henne ikke også er best kvalifisert).

Baard Meidell Johannesen

22.05.2011 kl.08:42

Magnus: Ingen investor vil risikere pengene sine ved å la en leder valgt av de ansatte forvalte dem. Tilsvarende for offentlig sektor; ved å gi fra seg retten til å ansette sjefen vil man gi fra seg det kanskje viktigste styringsmiddelet. Ingen kommune vil akseptere valgte utdanningsdirektører. Det er vi, som borgere, som velger utdanningsdirekøren, gjennom kommunen, som er skoleeier. Det er demokrati.

Til Lasse: Jeg ser at dere vil avspise de RUansatte med en blant mange stemmer på landsmøtet når det skal ansettes geberalsekretær. Det er noe annet en det dere lover alle andre.

Pass også på at dere ikke bryter arbeidsmiljøloven: Dere kan neppe kreve partimedlemsskap av de ansatte ( men de av dem som driver politkk skal dele partiets grunnsyn). Lett for en stakkars arbeidsgiver å gå seg vill i lovverket. Får dere trøbbel med LO, kan dere få hjelp hos NHO. Det er bare å melde seg inn. :-)

Vennlig hilsen Baard MJ

Robert

26.05.2011 kl.10:49

Baard:

Det finns private sellskap og bedrifter som gått i konkurs da den ikke-valgte bedriftledelsen spenderet slanterne i diverse børsprosjekt med katastrofale resultat. Et exempel hvor det amerikanske energibolaget Enron som gikk bort i desember 2001 takk hvare omfattande fiffel av sjeferne og direktørerne, bakom de ansattes rygger.

Poenget med økonomisk demokrati er at de ansatte bestemmer hvor arbeidet ska organiseres og overskuddet fordeles. Da kan ikke en ledelse gjøre hva de vil og komme unden med det, exempelvis flytte bedriften til andre siden jordklotet for at få litt høyre profitt.

Skriv en ny kommentar

hits