Gjestespalte i Universitas

Jeg har blitt gjestespaltist i Universitas, studentavisa til Universitetet i Oslo. Har dette på trykk denne uka:

Dagsorden til salgs

Studenter er ikke dumme, og svelger ikke rått alt de blir fortalt. Men dumme er heller ikke lobbyistene.

De får kanskje ikke tepper og armbånd, men også studentene pleies godt av pengesterke krefter. Hvorfor er det et problem?

Forrige uke kom det fram at en proisraelsk lobbyorganisasjon tar med seg journaliststudenter fra Høgskolen i Oslo (HiO) på studietur til Israel. Det eneste de kommende journalistene må ut med, er en billett til København, resten er betalt av arrangøren. Marie Melgård, journalist i Dagbladet og tidligere deltaker på en av studieturene, innrømmer at det ikke var et balansert opplegg de var med på, men mener likevel at turene er uproblematiske, så lenge studentene er kritiske.

Det argumentet gjentas hver gang lobbyorganisasjonenes plass i høyere utdanning kommer i søkelyset: Studenter er jo ikke dumme, og svelger ikke rått alt de blir fortalt. Men dumme er heller ikke lobbyistene. De har skjønt at ren propaganda er tabu, og lager heller tilsynelatende nøytrale opplegg, hvor flere sider av saken får komme til orde.

Alt dette gjør det vanskelig å kritisere studieturer, stipender og fagdager finansiert av pengesterke interesser. Man ender fort opp som festbremsen som ikke en gang vil unne fattige studenter en gratis, næringslivssponsa lunsj. Så hva er problemet? Problemet er langt, kronglete og kan kalles problemformuleringsprivilegiet.

Problemformuleringsprivilegiet handler om retten til å bestemme hva som er problemet innenfor et område. Og den som bestemmer problemet, eier også løsningen. Om problemet for eksempel er for mange studenter, fordrer det helt andre løsninger enn om man mener problemet er for få studieplasser.

Kampen om problemformuleringsprivilegiet er ikke så synlig i den daglige politiske debatten. Her stiller alle på samme startstrek. Forskjellen er at den som har problemformuleringsprivilegiet, har bestemt hvilken gren det skal konkurreres i.

Det er altså her problemet ligger. Gjennom fagdager som Petroleumsdagene og studieturer til Israel kjøper man seg retten til å sette dagsorden og påvirke hva studentene skal være opptatt av. Det er en rett som kun tilhører dem som har penger til det. Effekten av påvirkningen er vanskelig å måle i dag. Men om ti år kan det vise seg at den hadde større effekt enn afghanske tepper.

--

Til slutt minner jeg om at programmet til ProgFilm er ute.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits