Skole vs McSkole



På trykk i Ny Tid denne uka:

Er norske lærebøker mer skadelige enn Coca-Cola?


Å være fjortis og raddis på en gang kan være utfordrende. Miksen av pubertet og politikk blir fort eksplosiv, og særlig ille husker jeg det var da hele klassen min måtte på obligatorisk besøk hos Coca-Cola. For alle antikapitalister er selskapet selve symbolet på alt som er ondt i verden, og jeg hadde en sterk følelse av å selge sjela mi da jeg satte føttene innenfor dørene hos brusgiganten.

 

Besøket hos Coca-Cola var dårlig skjult reklame forkledd som «opplæring», hvor vi som et gruppearbeid skulle lage en reklame for brus. Men dette brydde elevene seg fint lite om, for alle venta bare på det som skulle skje til slutt: Brusbaren! En slags kullsyreversjon av Charlie og sjokoladefabrikken, hvor alle kunne drikke så mye brus de bare ville. Unntaket var selvfølgelig meg, som sur som bare en 15-åring kan være hadde min lille prostest mot verdens urettferdighet og nekta å drikke et eneste glass.

 

Jeg var ganske alene i min protest. Mine historier om ødelagt grunnvann i India og fagforeningsknusing i Columbia bet ikke på sukkertørste klassekamerater. Coca-Cola hadde invitert til en dag i drømmeland, og da passet historier fra virkeligheten dårlig inn.


Det dukker med jevne mellomrom opp debatter om politisk propaganda mot skolebarn. Sist ut var Sylvi Listhaug i Frp, som mente at læreboka Kosmos 10 var et forsøk på politisk hjernevask. Hun hadde bladd gjennom boka, og følte det «var som å lese partiprogrammet til partiet Rødt». Det stod blant annet at «klimaforandringene kommer til å føre til humanitære katastrofer. Millioner vil bli drevet på flukt,» og at «befolkningsveksten er en trussel mot verdens naturressurser. Den er ikke bærekraftig.» Om Rødt er de eneste som mener dette, har norsk politikk langt større problemer enn hjernevask i skolebøker.


Men man ser bort i fra det, har Listhaug et poeng: Det er viktig å kunne diskutere hvilken påvirkning folk blir utsatt for, og prøve å ivareta en slags balanse. Men Listhaug starter i en rar ende av vektskåla. Hun vil lete med lupe etter alt som kan komme til å lukte av politisk agenda, men ser ut til å være uten luktesans når det gjelder alt som stinker kommersiell agenda. «Hadde jeg hatt barn som hadde hatt denne boka på pensum, så hadde jeg satt ned foten,» sa hun til Dagbladet. Gjelder det samme når ungene blir invitert på brusfest hos Coca-Cola, Listhaug?

Denne slagsiden ser ut til å være ganske vanlig på høyresiden. Før jul gikk Kristin Clemet ut og var skeptisk til at NRK skulle starte opp nyhetssendinger for barn. «Vi har allerede nok voksne som forsøker å oppdra barn og unge i typisk sosialdemokratisk ånd,» slo hun fast, og fryktet enda en arena for hjernevask. Det er prisverdig å ville skjerme barna mot de voksnes skjulte hensikter, men Clemet sliter selv med å skjule sine egne hensikter bak utspillet. Spesielt hult lyder det når vi vet at Clemet i sin tid som undervisningsminister ivret for reklmafinansierte skolebøker. Det er altså viktigere for Clemet å hindre barn i å se nyheter hun ikke liker, enn å verne dem mot det økende reklamepresset de utsettes for.


At høyresiden er mer redd for politikk enn reklame, er til å leve med. Verre er det at tankegangen er i ferd med å spre seg til resten av samfunnet. I Rød Ungdom merker vi det godt når vi ber om å få stå på stand på skoler. Da skjer det svært ofte at vi får avslag, med begrunnelse om at de ikke ønsker politisk påvirkning på skolen. Det er tydelig at noen former for påvirkning er farligere enn andre. Cola-automater, besøk fra Forsvaret og klasseturer til Freia-land er greit, men grensa går ved en politisk ungdomsorganisasjon. Kjære elev: Reis gjerne i krig, vær trofast mot din yndlingsjokolade, men rør for all del ikke politikk!

8 kommentarer

Mikal

20.05.2010 kl.15:18

veldig artig skrevet!

Åsmund

20.05.2010 kl.15:20

Reklame er da politikk det også, det burde folk lære seg snart :)

Vegard Østhagen

20.05.2010 kl.15:29

Kjempebra innlegg!

Sofsen

20.05.2010 kl.17:37

Oh, dette innlegget likte jeg, Iver! Klapp på skulderen fra groupie.

Torkel

20.05.2010 kl.20:37

Dette innlegget var seriøst nais :)

Kress

22.05.2010 kl.00:42

En spiss blyant!

Magnus

24.05.2010 kl.23:05

Iver da! Besøket til Coca-Cola var jo slett ikke verst. Kunne sikkert vært gjort valgfritt, men Årvoll skole regnet vel med at selv de mest venstreorienterte elevene ville ha lyst til å ta turen, om bare for å stille (kritiske) spørsmål og drikke gratis brus. Mari var vel kanskje ikke så fornøyd hun heller, jeg husker ikke. Var det noe bedre å gi hele klassetrinnet fri fra skolen for å demonstrere mot Irak-krigen, forresten? Ikke akkurat et nøytralt valg av skolen. Det endte jo med steinkasting etter oppfordring fra Gatas Parlament.

Iver

25.05.2010 kl.09:15

Jeg husker besøket som ganske meningsløst, men det spørs jo på hvor glad man er i gratis brus. Når det gjelder Irak-demoen, fikk vi vel ikke fri, men politisk fravær. Enig i at steinkastinga var skikkelig teit.

Skriv en ny kommentar

hits