Blogging, blotting og PR-rådgivere

Ta-ta!

Minst fire år etter at det ble hipt og trendy, har jeg fått meg blogg. «Spør du meg er blogging vår tids blotting,» sier Jaa9 og OnklP. Vet ikke helt hvilke blogger de gutta leser, men jeg kan love at det blir langt mellom nakenbildene i det jeg skal poste.

Tenkte å starte med å legge ut appellen jeg holdt på 1. mai-festen til Rødt i Oslo. Den handler litt om 1. mai, men egentlig mest om PR-rådgivere. Sånn sett burde Stefan Heggelund, lederkandidat i Unge Høyre, føle seg truffet. Han er veldig hyggelig. Men han er kommunikasjonsrådgiver. Grøss.

Uansett, her er appellen:

 

Gratulerer med dagen!

Dette er sikkert ikke den første talen dere hører i dag, det blir fort mye prat på dager som denne. Da er det viktig å huske at 1. mai først og fremst er en dag for å kreve handling.

Jeg skal starte med å fortelle historien om arbeiderne på Hydro på Notodden og deres kamp for 8-timersdag. I 1918 gikk det 2000 arbeidere i tog på 1. mai, med krav om 8-timers arbeidsdag. Men de ga seg ikke med fine taler og løfter: De ville ha handling. Etterpå ble det holdt et møte mellom ti fagforeningsledere, der de bestemte seg for ikke å vente lenger, dagen etter skulle de innføre åtte-timersdagen på egen hånd. Neste dag blåste fabrikkfløyta to timer etter at alle var gått hjem. Arbeiderne på Hydro ville ikke vente på at politikerne i Oslo skulle bestemme seg, de ville ha 8.-timersdag, og da bare gjorde de det Det fungerte: Sommeren 1919 ble 8-timersdagen innført formelt.

I 1918 betydde det altså noe å gå i tog. Dette er over 80 år siden, og enkelte mener at 1. mai-togene har mista sin verdi, at det ikke er noen vits lenger. En av dem er PR-rådgiver Trond Albert Skjelbred i Nor PR. På fredag slaktet han 1.mai-parolene i et intervju med Nettavisen.


Hør hva han sa:

«Innholdsmessig er det en god del «meg og mitt», enten det er lokalt eller av svært intern karakter, for en ganske liten gruppe - og minimalt av den internasjonale solidariteten som 1. mai en gang handlet om»

Han fulgte opp med: «Blant dem rundt omkring i verden som virkelig har noe grunnleggende å kjempe for 1. mai, vil mye av dette fremstå som luksusproblemer»

 

Hallo! Denne mannen innfridde alle mine fordommer mot PR-rådgivere.

For det første er det åpenbart at han aldri har gått i et eneste 1.mai-tog, siden han mener den internasjonale solidariteten er borte. Mens vi gikk i tog for å hente soldatene hjem og boikotte Israel i dag, tenker jeg Skjelbred sto hjemme i hagen og klipte hekken.

For det andre må man ha vært PR-rådgiver med 1,2 mill (ja, det er det han tjener) i årslønn en stund før man mener likelønn er et luksusproblem. Den gjennomsnittslige lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er 66 000 kroner i året. Det er altså prisen norske kvinner betaler for å bli født med "feil" kjønn. Dette er ikke et luksusproblem. Det er et samfunnsproblem, og det kan ikke snakkes vekk.

 

Heldigvis var det ikke mange som tok han på alvor. Det er ikke så ofte vi har kommentarfeltene hos Nettavisen på vår side, men denne gangen var de en fryd å lese. Min favoritt fra kommentarfeltet kom fra «Keyser Zose»:

«Jeg syns det er helt håpløst at en PR fyr skal kommentere slike ting utifra parametre som hva som selger eller ikke. PR folk skulle vært hengt eller skutt, der har du en klar og tydelig parole.....din PR hore.»

 

Det er fristende å tenke seg hvilke paroler Skjelbred mener at vi egentlig burde gått under:

Ja til momsfritak på skjorterens?

PR-rådgivere i alle land, foren eder?

 

Uansett: Vi skal prise oss lykkelige for at det ikke er PR-rådgiverne som ledet an arbeiderbevegelsen i 1918. Da hadde vi nok gått i tog for 8.-timersdag og sykelønnsordning også i år. I stedet går vi i tog for 6.-timersdagen og likelønn. Men det er ingen lett kamp, for det kan virke som om PR-rådgiverne er overalt for tida. At det finnes flust av dem i Frp og Høyre er ikke noe nytt, men nå ser det ut til at de har klart å snike seg langt inn i Arbeiderpartiet og LO også. Nå skal ikke jeg påstå at image er Roar Flåthens sterkeste side, men det virker som om ord har blitt viktigere enn handling.

Om 6-timersdagen skriver LO følgende nettsidene sine:

«LO vil forsterke satsingen på forsøksordninger med redusert arbeidstid som ledd i arbeidet for å nå målsettingen om 6 timers dag/30 timers uke med full lønnskompensasjon.»

Når jeg leser dette tenker jeg: Fint og flott! Men hadde det egentlig blitt noe 8-timersdag hvis det var sånne vage formuleringer de hadde blitt enige om 1.mai 1918? Det er jeg mer usikker på.

 

Derfor trengs det partier og bevegelser som fortsetter å kreve handling, når de andre blir mest opptatt av formuleringene. Det er grunnen til at jeg er med i Rød Ungdom og Rødt, og stolt av å være det. Vi skal fortsette å kreve handling, både i dag og resten av året. God 1. mai, takk for meg!

3 kommentarer

truls

03.05.2010 kl.17:15

kul blogg! kommer til å følge ass!

Anonym

04.05.2010 kl.20:07

Jeg er absolutt enig, men vær forsiktig med å angripe enkeltmennesker (selv om de oppfører seg som brødhoder). Spesielt det med oppmuntringen til kommantarer hvor det til og med ble oppfordret til mord, uansett hvor lite seriøst kommentaren var ment.

Fin blogg uansett, stå på! :)

Iver

04.05.2010 kl.21:42

Ja, det er klart jeg ikke ønsker at PR-rådgivere verken skal henges eller skytes. Det holder at de jekker seg ned litt.

Skriv en ny kommentar

hits